Bilder fra kursdag april 2022: Selvberging I isråk, Kyvannet Trondheim.
«Forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen». Slik lyder et av de nye kompetansemålene som ble innført i faget kroppsøving fra og med 2020. Dette betyr i praksis at undervisningen skal foregå utendørs i naturlige omgivelser med et spesielt fokus på selvberging og livredning. De nye kompetansemålene krever derfor naturlig nok nye ferdigheter og kompetanse blant norske lærere. I et forsøk å heve kompetansen på dette området, har man satset på kursvirksomhet i utendørs svømming-, og livredning blant lærere i Trondheim. Et arbeid som gjennomføres i samarbeid med Institutt for lærerutdanning ved NTNU. I min egen masterstudie tok jeg utgangspunkt i denne kursvirksomhet som gjennomførtes høsten 2021 og våren 2022. Formålet var å undersøke nærmere om dette kompetansehevende tiltak er nok for å få flere lærere til å gjennomføre utendørs svømming og livredning i faget kroppsøving. Studien baserte seg på kvalitative data i form av deltakende observasjon etterfulgt av åtte intervjuer med lærere fra barn- og ungdomsskole.
Resultatene fra dette prosjektet viste til at lærenes tidligere erfaringer og selvoppfattet kompetanse på området, var viktige faktorer for de som har gjennomført utesvømming og selvberging. Lærerne beskriver hvordan kurset har gitt dem relevant pedagogisk og didaktisk kompetanse. Samtidig som mange lærere fortsatt uttrykker en usikkerhet knyttet til om de er kompetente nok, også etter gjennomført kurs. Brist på kollegialt samarbeid, for lite ressurser og lite støtte fra skolens ledelse, er noen barrierer som lærene i dette utvalg beskriver for å få til nødvendige endringer i dagens svømmeundervisning. Det kreves også et tydeligere fokus på hvordan skolene skal forvalte ny kunnskapen i ettertid etter gjennomført kurs. Lærerne selve etterspør et tettere samarbeid mellom lærere og skolens ledelse. Men også tettere samarbeid kroppsøvingslærere imellom for å implisere svømmeundervisning hvor selvberging og livredning utendørs står mer sentralt. Kurs fremstår med andre ord, som et nødvendig og kompetansehevende tiltak for deltakerne. Samtidig som kursvirksomheten alene, ikke nødvendigvis bidrar til endring i praksis. Her må skolene for alvor ta tak og utvikle lokale strategier og samarbeidsmuligheter for å gi lærere og elevene forutsetninger for å oppnå de kompetansemål som regjeringen har satt for norske barn og ungdom. Kursvirksomhet er et ledd i riktig retning, men jobben må gjøres lokalt og utvikles innenfra. Først da kan vi forvente oss et reelt løft innenfor selvberging- og livrednings kompetanse i skolen.
Cecilia Linnea Jonsson, Lektor i kroppsøving og idrettsfag, Institutt for lærerutdanning, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet