- IKKJE TILSTREKKELEG

– Eg opplever at barna i kommunen vår ikkje har utesvømming før på ungdomsskulen. I mine auge er det ikkje tilstrekkeleg, seier Stephanie Hjelmeland til Kvinnheringen.

Skrevet og publisert i Kvinnheringen av Cassandra Grundtvig Jespersen

ØNSKER ENDRING: Stephanie Hjelmeland, trebarnsmor, og leiar i Fonna Svømm og Livredningsklubb, meiner det er minst to forhold ved dagens svømmeopplæring i skulen som Kvinnherad kommune bør forbetra. Foto: Cassandra Grundtvig Jespersen.

Hjelmeland meiner Kvinnherad kommune tilbyr ei for dårleg svømmeopplæring i barneskulen. Det er særleg to forhold ho er kritisk til, og som ho meiner burde vera ei smal sak for kommunen å forbetra. Det eine dreier seg om opplæring utandørs.

– Kompetansemåla i kroppsøving seier at elevane skal læra å ferdast trygt i, på og ved vatn, og det er naturleg å tolka dette som at opplæringa bør inkludera uteområde – ikkje berre føregå i basseng, seier Hjelmeland til Kvinnheringen.

Men etter det trebarnsmora frå Guddal kjenner til, er det ikkje før på ungdomsskulen at majoriteten av elevane i Kvinnherad forlet bassenget til fordel for opplæring utandørs. Dette trass i at moglegheitene er mange:

– Vi har mange stader å ferdast ute i vatn i kommunen vår: Ei lang kystlinje, fjordar, elvar og innsjøar. Vi har ikkje så mange basseng at kompetansekravet må avgrensast til innandørs opplæring, meiner Hjelmeland.

Ulike forhold

38-åringen er tydeleg på at det å falla uti ei kald elv er noko heilt anna enn å falla uti eit oppvarma basseng:

– Forsking og fagartiklar understrekar at svømmeundervisning bør flyttast frå oppvarma basseng til realistiske miljø som elv, sjø og til og med islagt vatn når det er forsvarleg. Dette gir elevane reell tryggleik og erfaring med kuldesjokk, pustekontroll og sjølv-berging i naturen.

På nettsida Svømmedyktig, ei informasjonsside oppretta på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, går dette bodskapet igjen.

«Det er (...) naturleg at delar av vasstilvennings-, svømme-, sjølvbergings- og livredningsopplæringa føregår utandørs, og helst i det nærmiljøet der elevane oftast driv vassaktivitetar (t.d. lokal badestrand eller populært fiskevatn).».

Det er nettopp ute, i sjø og vatn, at dei aller fleste drukningsulukker skjer. Nyleg presenterte Redningsselskapet drukningsstatistikken for 2025, som viser at

49 personar omkom i drukningsulukker i Noreg i fjor. Dei fleste ulukkene fann stad i sjø – ingen i basseng – og Vestland fylke toppar den dystre statisikken med elleve dødsfall.

«Skal vi klara å halda drukningstala nede over tid, må det førebyggande arbeidet styrkast og vidareførast», seier fagsjef Tanja Krangnes i ein omtale.

Svømmeopplæringa i skulen er ein del av det førebyggdande arbeidet.

Livslang lidenskap

Interessa for svømming har vore med Hjelmeland sidan ho var lita. Som barn var ho aktiv svømmar gjennom Norges Livredningsselskap (NLS), ein landsomfattande ideell organisasjon som arbeider for å fremma kunnskap om svømming, sjølvberging og livredning.

Ho heldt fram med hobbyen sin til ho blei 18 år, og konkurrerte i både NM og EM. I dag driv 38-åringen, som er utdanna sivilingeniør, Fonna Svømme- og livredningsklubb på ellevte året, i tillegg til å vera i fulltidsjobb.

– Alt arbeid med svømming og livredning gjer eg på fritida – driven av eit sterkt engasjement for vasstrygg-leik, fortel Hjelmeland, som har tatt instruktørkurs innan vassaktivitet for gravide, vassaktivitet for baby og småbarn, begynnaropplæring og livredning.

– Neste steg er å ta NLS instruktørkurset «Vidare-gåande sjølvberging og svømming», for å styrka tilbodet til eldre barn og ungdom, legg Hjelmeland til.

– Viktig å kjenna på kuldesjokk

Utdanninga som livredningsinstruktør tok ho fordi ho fekk inntrykk av at dei tilsette i dottera sin barnehage ikkje hadde tilstrekkeleg kompetanse på feltet.

– Då mitt første barn gjekk i barnehage, oppdaga eg at livredningskursa berre blei haldne innandørs i oppvarma basseng. Eg spurte dei tilsette kva dei ville gjera om dei måtte ut i kaldt vatn i elv eller sjø for å hjelpa eit barn. Svaret var at det blei opplevd som ubehageleg, og dei visste ikkje korleis dei ville reagera om dei måtte kjenna på kaldt vatn på heile kroppen, hevdar Hjelmeland.

– Det er viktig å kjenna på kuldesjokk i trygge omgivnadar og læra seg å få kontroll på pusten. Med bakgrunnen min kjentest det ikkje tilstrekkeleg. Derfor utdanna eg meg som livredningsinstruktør og begynte å halda kurs for barnehagar i heile kommunen.

Vil ha fleire, men kortare økter

Utesvømming er som før nemnt éi av to hjartesaker. Den andre bygger på eit ønske om meir tid til svømmeopplæring i skulen. Hjelmeland meiner at det i dag er for lite svømmeopplæring til at barna når det viktigaste kompetansemålet for 2. trinn.

– Eg meiner det bør vera dobbelt så mange timer i 2. klasse, fordelt på korte, men hyppige økter – til dømes 30 minutt effektiv tid i bassenget kvar veke. Svømming bør også starta allereie i 1. klasse, og halda fram i 3. klasse for å sikra kontinuitet, slik at elevane ikkje «rykker tilbake til start» før dei skal nå kompetansekrava i 4. klasse.

Hjelmeland trekker her fram moglegheitene for utandørs opplæring, og peikar på korleis dei to hjartesakene hennar kan løysast – samtidig.

– Viss det ikkje er mogleg å dra til bassenget, bør opp-læringa supplerast med vasstilvenning ute i sjø eller elv. Dette kan kombinerast med andre fag – til dømes naturfag med emne som oppdrift, fart og vatnet sine eigenskapar, tipsar Hjelmeland, som meiner at det vil vera fullt mogleg å blanda inn også matematikk, norsk og samfunnsfag.

– Når vi samlar fleire fag ute, får vi også fleire vaksne til stades, noko som styrkar tryggleiken.

Det er fleire grunnar til at Hjelmeland meiner det vil vera gunstig med ikkje berre fleire, men kortare økter i bassenget.

– Alle bassenga i kommunen, unntatt det på Halsnøy, er for kalde for dei yngste elevane, særleg når dei har doble timar. Elevane blir ikkje trygge i vatn, og lærer lite, når dei står med heva skuldrer og frys, hevdar Hjelmeland, som meiner det bør vera mogleg å auka temperaturen i dei andre bassenga, spesielt dersom dagens ordning med doble timar skal halda fram.

FAKTA Svømmeopplæring i skolen

• Svømmeopplæring er forankret i læreplanen i kroppsøving og gjelder trygg ferdsel,                 svømming, selvberging og livredning

• Målet er at elever skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet i og ved vann

• Lærerens kompetanse må være tilpasset elevenes nivå og alderstrinn

• 1.–4. trinn: vanntilvenning, grunnleggende svømming og selvberging

• 5.–7. trinn: videre svømmeteknikk og praktisk selvberging, også utendørs

• 8.–10. trinn: varierte teknikker, lengre distanser og livredning med risikovurdering og redningsutstyr

• Repetisjon og progresjon er avgjørende for trygg mestring i ulike vannmiljøer

• Etter 4. trinn skal elever være svømmedyktige (falle uti, svømme 200 m totalt, flyte/hvile og hente gjenstand fra bunnen)

• Ungdomstrinnet vektlegger selvstendig sikkerhetsvurdering og livredning ute i naturen

• Skoler skal gjennomføre obligatorisk svømmeprøve på 1.–4. trinn for å sikre ferdigheter

Kjelde: Svømmedyktig.no og Udir.no