EN TIME ER NOK
- HEVDER BÅDE REKTOR OG STATSFORVALTEREN
Egil Galaaen Gjølme, Førstelektor NTNU, hovedinstruktør NLS og ILSE- medlem
Egil Galaaen Gjølme - Redaktør for skolesiden – lærer og førstelektor ved lærerutdanninga på NTNU.
Er det mulig å nå kompetansemålene for svømming og livredning i ungdomsskolen på bare en time? Ja, sier en ungdomsskolerektor, det samme sier Statsforvalteren - er det mulig?
Er dette vanlig praksis i ungdomsskolen – og gjelder det samme andre steder?
Ifølge den forrige læreplanen i kroppsøving (KRO01-04) skal en elev etter ungdomsskolen:
• svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing • forklare og utføre livberging i vatn • forklare og utføre livbergande førstehjelp (Udir, 2015)
Disse 3 kompetansemålene utgjør 20 % av de totalt 15 kompetansemålene i læreplanen. 20 % av de 223 timene i ungdomsskolen er altså rettet mot svømming, livredning eller førstehjelp. Ser dette i en matematisk forståelse burde det dreie seg om rundt 44-45 timer, men her får elevene altså bare en.
Hva skolen fylte de 222 andre timene med vites ikke, men det er tydeligvis ikke så viktig å følge læreplanen? Undersøkelser viser at det undervises mest i ballspill og grunntrening
I læreplanteori vises det ofte til den amerikanske læreplanforskeren John Goodlad. I sin forskning peker han på fem læreplannivåer: Det første nivået er ideenes læreplan. Det vil si interessegruppers ideologier og forslag forut for reformer. Det andre nivået er den formelle læreplan, altså det vedtatte dokument (dette tilfelle KRO01-04). Det tredje nivået er den oppfattede læreplan. Hvordan har lærere tolket den vedtatte læreplan, og hvordan blir målene utøvet. Det fjerde nivået er den operasjonaliserte læreplanen, altså den faktiske undervisning, og det femte nivået er den erfarte læreplanen. Det vil si elevenes egne opplevelser, erfaringer og læring fra skolen. Spør en elevene er det altså mest ballspill og grunntrening (Moen,m. fl, 2015)
På denne skolen får altså elevene øve svømming og livredning i kun en av 223 forskriftsfestede timer – til tross for at det burde vært over 40 (argumentasjon lenger opp) Tradisjonen tro leier mange skoler inn en ekstern instruktør til å gjennomføre undervisningen. Det betyr ofte at den faste kroppsøvingslæreren verken deltar i undervisningen eller i en vurderingsituasjon, i hele 20 % av læreplanen – hvordan er det mulig?
I en klagesak ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheim ble det sendt klage til skolens rektor (som er pedagogisk ansvarlig) ble det spurt om det er mulig å nå disse målene med bare en undervisningstime? Klagen gikk videre til Statsforvalteren og lærer, rektor og skole fikk medhold.
At de fikk medhold av den nøytrale klageinstansen Statsforvalteren sier noe om at læreplanen i kroppsøving ikke oppfattes som viktig – til tross for at det er en forskrift?
Som lærerutdanner, idrettsforsker og livredder stiller jeg meg svært kritisk til denne praksisen. Det er rett og slett ikke er mulig å nå målene i læreplanen om en ikke bruker mere tid i faget. En slik praksis ikke holder mål, og det forteller noe om hvorfor vi ikke har større måloppnåelse i faget.
Den siste undersøkelsen fra Norges Svømmeforbund og RS viser rekordlave svømmeferdigheter hos barn og unge (kun 38% på fjerde trinn) (NSF, RS, 2021). Det har faktisk aldri vært så ille siden den første målingen i 2003. Det er kanskje ikke så rart når elevene ikke får den undervisningen de har krav på. At Statsforvalteren støtter skolen sier forteller kanskje at mange andre skoler gjør det samme?
(PS!I I en epost fra rektor skriver hun at de nå har startet utendørs opplæring).
Litteratur: Moen, K. M., Westlie, K., Brattli, V. H., Bjørke, L., & Vaktskjold, A. (2015). Kroppsøving i Elverumskolen. En kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen.
Norges Svømmeforbund, (2021). Undersøkselse om svømmedyktighet i 5 klasse. Hentet her: https://svomming.no/wp-content/uploads/2013/05/RAPPORT-Svommeforbundet.pdf