– Helt plutselig husket jeg hva jeg lærte på ungdomsskolen. Thomas og Katharina Nygård har fått heder og takk, som livreddende hverdagshelter.
Skrevet av: Jan Broms
– Vi ønsker egentlig ikke noen omtale av det vi utførte. Men når jeg nå har muligheten, vil jeg understreke verdien av opplæring i livredning og svømming på skolen. Helt plutselig husket jeg hva jeg lærte på ungdomsskolen. Det reddet livet til mannen, sier Thomas Nygård til Gjengangeren. I november fjor ble han og kona Katharina Nygård hedret av Norges Livredningsselskap, for det de gjorde for noen få måneder siden.
Fikk øye på mannen
Vi skal tilbake til sommeren i år. En varm dag med mange båter og folk i og rundt Gjestehavna. I varmen benyttet mange anledningen til en dukkert. Ekteparet Nygård spiste lunsj ved Gjestehavna. Det måltidet endte slett ikke som de forventet.
Katharina fikk øye på en mann i vannet som fløt litt annerledes enn de andre. Hun opplevde situasjonen som unaturlig. Katharina og Thomas ropte om hjelp. Hun ringte ambulansen, og han løp ned til brygga der mannen nå hadde forsvunnet i dypet. Thomas var kjapt i vannet, sikten var dårlig og han dykket ned fire til fem meter før han fikk øye på noe lyst. Thomas grep tak i den druknende mannens sølvgrå skjegg. Thomas klarte å få med seg den livløse mannen til overflaten, og med hjelp fra andre videre opp på brygga.
Ingen vifting eller skrik
Livredningen startet umiddelbart. Etter en stund skvatt mannen til. Vann og skum sprutet ut av munn og nese. Mannen pustet. Ambulansen med blålys var på plass. Dyktige folk i rød dress tok hånd om den eldre mannen og den videre behandlingen. Et liv ble reddet. Denne mannen fra nabobyen Moss, som badet i Gjestehavna sammen med mange andre, ble ikke et tall i en dyster statistikk. Den som forteller hvor mange som drukner i Norge i løpet av året. Og derfor ble hverdagsheltene Katharina og Tomas hedret.
Louis Belaska i Norges Livredningsselskap sto for utdelingen av hedersbevis og blomster for få dager siden. Han sa blant annet dette om ekteparets innsats:
– Hun reagerte på en unormal situasjon. Han holdt hodet kaldt og handlet, og det på en måte uten å sette seg selv eller andre i fare. Like før observa- sjonen hadde de byttet bord for å kunne se sjøen bedre. I og rundt Gjestehavna var det mange folk. Bare to stykker reagerte på at alt ikke var som det skulle være. Hos mannen i sjøen var det ingen armer i været, vifting eller skrik. Bare et hode
Tanker i ettertid
– Ja, jeg er stolt av Thomas som klarte å dykke så langt ned i sjøen og i tillegg få med seg mannen til overflaten. Vi var på rett plass til rett tid. Så gjorde vi bare borgerplikten vår, sier Katharina.
– Har dere snakket med mannen i ettertid?
– Ja, få dager seinere traff jeg han tilfeldig i Gjeste- havna. Mannen hadde det bra, og han hadde kun ligget på sykehus i ett døgn til observasjon. For oss er det godt å vite at alt gikk fint. Det kommer noen tanker i ettertid, forteller Thomas Nygård.