– En lærers perspektiv
Jeg føler jeg delvis står på sidelinjen og ser Utdanningsdirektoratet, Norges Svømmeforbund, Norges livredningsselskap, Redningsselskapet, akademia og andre race forbi i jakten på en bedre svømmeopplæring. Hva mener jeg med det? At det de gjør ikke er godt nok og at jeg vet bedre? Tvert imot. Disse gjør en fantastisk jobb med å tilrettelegge for og finne løsninger på å nå målet om nullvisjonen innen drukning. Men som lærer føler jeg meg delvis på sidelinjen i dette racet fordi det ikke alltid er mulig å bruke det de produserer til å påvirke rammene i sluttproduktet skolesvømming. Og det er der jeg står, i sluttproduktet.
Det kan være vanskelig å utøve alt Udir, NSF, NLS, RS, akademia og flere har jobbet frem. Rammene tillater det rett og slett ikke i stor nok grad. Jeg tror ytterst få som har jobber i skolen er uenige i at rammene for skolene i Norge er for dårlige når det gjelder svømmeopplæring. Så jeg opplever jeg har mange med meg når jeg skriver dette. Rammene må heves. Betraktelig.
Hvorfor? Jo, i Norge har vi fått på plass verdens mest ambisiøse kompetansemål i skolen, blant annet 200 meter i løpet av 4.trinn. Kompetansemålene har gode progresjoner fra inne til ute, og er relevante på innhold i forhold til hvor flest drukninger skjer. Med andre ord, livbergende kompetansemål.
Med innføring av verdens mest ambisiøse kompetansemål i Norge skulle man tro at verdens mest ambisiøse forbedring av rammer til å oppnå disse også fulgte med. Både når det gjelder tid i vann inne og ute, voksne med kompetanse per barn, midler til gjennomføring og etterutdanning. Men har det egentlig vært noen ambisiøs forbedring av rammene?
Jeg vet mange skoler må vri på alle muligheter, om ikke verre, så akkurat som før. Raskere progresjon på kortere tid og selvfølgelig billigere. Mange har mindre tid i vann også. Mer øvelser på land. Kommunesektorens organisasjon ønsker mannen i gata velkommen til å undervise. En time svømming er nok til å dekke flere kompetansemål i livredning på ungdomsskolen mener rektor og fylkesmannen. Raskere, billigere, raskere, billigere.
Borgar Ness etterlyser vilje og gjennomføringskraft.
Vi har hatt verdens mest ambisiøse kompetansemål i skolesvømmingen i Norge en stund nå og det er kommet et meget bra fokus på utedelen der de fleste drukninger skjer. Igjen har Udir, NSF, NLS, RS, akademia og andre levert godt og nyttig fagstoff og gode etterutdanninger for hvordan lære opp barn og unge i autentiske utemiljøer. Men sett i forhold til totalen på kompetansemålene mener jeg dette ikke er nok. Flere må levere mer.
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om lærerne og den kompetansen og midlene de trenger for å klare å levere på verdens mest ambisiøse kompetansemål. Men det er til syvende og sist ikke lærerne og skolen det handler om. Dette handler om barna og ungdommen vår - det er de som trenger bedre rammer. Det er de jeg skriver om. Det er barna og ungdommen som går glipp av helsefremmende og livbergende ferdigheter hvis ikke verdens mest ambisiøse kompetansemål følges opp av, om ikke verdens mest ambisiøse rammer, så i alle fall gode nok rammer.
Finnes det noe vilje og gjennomføringskraft? Regjering? Flyte.no?
Egil Galaaen Gjølme - Redaktør for skolesiden – lærer og førstelektor ved lærerutdanninga på NTNU.