FAKTA:
Navn: Torill Estelle Hindmarch
Alder: 66 år
Utdannelse: Førskolelærer, Early Years Education - master grade, Canterbury
Klubb/krets: Honnørmedlem i Vestby SLK også medlem i Skiptvet SLK
Bakgrunn: Oppvokst i England med også to år i Australia, og de siste årene i Norge.
Helt siden 80-tallet har ildsjelen Torill Hindmarch (66) drevet med babysvømming i Norge, men nå mønster hun av som pensjonist.
OSLO (Livredderen): – Torill har vært en kunnskapsrik, og pågående inspirator for hele
Livrednings-Norge i flere tiår, og det er med trist erkjennelse hun nå velger og pensjonerer seg, sier president Claire Ann Alfonso i NLS til Livredderen.
Samme år som Amnesty International fikk fredsprisen i Oslo for sitt arbeid i 1977; flyttet en betydelig ildsjel innen drukningsforebygging til Norge – Torill Hindmarch.
Norsk mor
Hindmarch hadde tilbrakt flere ferier i Norge, men i 1977 planla hun å flytte til landet i nord for å oppdage sin norske mors røtter i det kalde landet. – Vi hadde jo feriert mange ganger i Norge, sier hun. Den britisk-norske ildsjelen vokst opp for det meste i Nord-England og drev med mange aktiviteter i ungdommen som ballet, musikk, svømming og ridning. – Dette har gjort at jeg ser viktighet av musikk, rytme og balansert bevegelse i alt jeg gjør, sier hun og legger til at det har vært viktig ved utvikling av ideer i svømming og pedagogikk gjennom hele livet.
Badevakt i 1978
66-åringen begynte karrieren som konkurransesvømmer og tok instruktørutdanning i livredning i England i organisasjonen RLSS (det britiske livredningsforbundet). – Da jeg kom hit syntes jeg det var stas å ha sommerjobb på Frogner-badet i Oslo som badevakt i 1978, sier hun stolt. Den sterke interessen for de yngste begynte allerede på midten av 70-tallet hvor hun hadde hatt ansvar for mor- og barnekurs i England. Det vekket interessen for opplæring av de aller yngste; så det var naturlig å delta på første instruktørkurs. – På høsten 1981 var vårt første instruktørkurs i babysvømming på Norges idrettshøyskole, sier hun. Året etter etablerte hun babysvømming i Bodø i sykehusbassenget. – Utfra erfaringer jeg gjorde med egen datter på eget kurs, utviklet jeg alternative pedagogisk metoder utover det som ble formidlet på idrettshøyskolen, sier hun.
Siden har denne kunnskapen blitt delt i nasjonale som i internasjonale fora.
Etablering av livredningsklubber
I dag er det 21 klubber og kretser i Norge Livredningsselskap med over 5.000 medlemmer, men slik var det ikke da Hindmarch tok turen til Norge. – Det begynte med babysvømming, men det var naturlig å starte livredningsklubber da barna på skolesvømming var ferdig med sine ti ganger, sier hun. Hun hadde fingeren med i etablering av flere av landets beste livredningsklubber.
God taper
Hindmarch har markert Norge på internasjonale konferanser om babysvømming, begynneropplæring og livredning siden første gang i Strasbourg i 1988. I 2014 fikk hun utdelt «The Virginia Hunt Newman»-pris for å formidle «The Gentle Way» for babysvømming ved den «American Swimming Hall of Fame» i Florida.
Den kommende pensjonisten har alltid vært en kunnskapsrik humørspreder i sin jobb på hovedkontoret til Norges Livredningselskap. Men nå går det mot slutten. – Som ung presterte jeg alltid å være en god taper i svømmekonkurranser, og gjennom det har jeg utviklet en god egenskap; hvor jeg tar verden mindre alvorlig, og heller nyter gleden av å bare være i vannet, sier hun.
3 SPØRSMÅL:
Hvorfor har du engasjert deg i Livrednings-Norge?
Min egen personlige begeistring for vann kombinert med et ønske om å gjøre noe for barn og ungdom i lokalmiljøet. Det ga inspirasjon til å etablere en livredningsklubb. Jeg ble kjent med NLS gjennom babysvømming. Men babyene ble større og ville fortsette. Jeg mener at livredning som mål virket mer logisk enn å bare trene svømming når man bor i en kystkommune. Konkurranselivredning kom etterpå som en ekstra spennende aktivitet for ungdommen i klubben.
Det er viktig at vannaktivitet foregår på en trygg måte, som en naturlig følge ved siden av svømming. Kunnskap om livredning skal formidles til deltagere på kurs og gjerne videre til familien.
Jeg har erfart hvor viktig det er at barn og ungdom lærer seg å ta hensyn og godt være på hverandre. Livredning er en seriøs sak, men det er også veldig moro å trene med dette. Jeg har erfart at trening og aktivitet i vannet bidrar til at deltakere få styrket vennskap og utviklet egen personlighet underveis. En samfunnsviktig aktivitet på mange måter.
Hvilket felt mener du er viktigst å prioritere og hvorfor?
- Å lære å bevege seg gjennom vannet tidlig er veldig viktig. Jo yngre barna er jo lettere tilegner de seg god kontroll med smidig bevegelser og avspenning i vannet. Derfor burde tidlig opplæring prioriteres. Jeg har erfart gode resultater i en barnehage der personalet selv deltar i bassenget med barna. Barna lærer veldig fort når de er trygg på barnehage-personalet i motsetning til kurs der barna ikke kjenner instruktøren.
Barn og ungdom kan redde liv ved å utvikle trygg egenatferd som kan forebygge ulykker i ulike vannmiljøer. De må lære hvordan de kan sikre hverandre, passe på hverandre, slik at vi unngår grusomme drukningsulykker.
Hva er ditt råd for å videreutvikle Livrednings-Norge?
- Det er viktig å løfte forståelse for hva selvberging og livredning egentlig er. Mange har fokus på det dramatisk ved en hente opp en druknet person og blåse liv i personen. Det er viktig å se hvor tidlig i uhellsprosessen man kan stanse utvikling hvis man er godt utdannet og forberedt. Da kan vedkommende kanskje unngå å få varig men hvis man overlever.