Er det mulig å innfri kompetansemålene til ny læreplan i kroppsøving? Vil det styrke svømme- og livredningsopplæringen i Norge? Noen erfaringer er høstet lengst i nord, etter prosjektet «Utesvømming med naturen som læringsarena».
Av Ørjan Rasmussen, instruktør i Norges Livredningsselskap
Hvorfor svømming og livredning ute?
– Norge har en 100.915 kilometer kystlinje. Det er mye vann – og vi benytter det i stor grad. Det norske folk ferdes i, på̊ og ved vann utendørs. Vi fisker, bader, svømmer, ror, padler og kjører. Vi både lever og jobber ved vannmiljøer. Dessverre er det for mange som drukner, i hovedsak gjennom ulykker utendørs. Samlet danner det en del av bildet for hvorfor den nye læreplanen så tydelig vektlegger opplæring av elever i grunnskolen til å ta vare på seg selv og andre. Politikere, Norges Livredningsselskap, Redningsselskapet og mange flere har hatt et sterkt og tydelig fokus på bakgrunnen.
Så hvordan skal vi forbedre trygghet og vannkompetanse i havnasjonen Norge?
– I korte trekk, skal elevene ifølge læreplanen være trygge i vann allerede etter 2. trinn. De skal være svømmedyktige etter 4. trinn og kunne redde seg selv på mellomtrinnet. I løpet av ungdomsskolen skal de også kunne redde andre. Alt dette forutsetter mestring av elementene utendørs. I et miljø med skiftende vær, mye kaldt og rennende vann.
Utdanningsdirektoratet fant i 2018 ut at kun to prosent av norske skoler underviser i svømming utendørs. I Livredderen 3-2021, spør Egil Galaaen Gjølme; «Hvordan det står til med å implementere de nye kompetansemålene i svømming og livredning?».
Lengst i nord, er vi ganske godt i gang med akkurat det.
Med naturen som læringsarena
Hvordan dekke kompetansemålene for mer enn 1.000 elever i grunnskolen på en god og sikker måte? I et miljø utenfor de kjente rammene av klasserommet og bassengkanten. Med lærere som i liten grad har studiepoeng i undervisning av svømming og livredning utendørs. I vår samarbeidet kommunen som skoleeier og instruktør fra Norges Livredningsselskap om en plan for å dekke kompetansemålene utendørs. En plan fra «prat» til praksis i selvberging og livredning.
I sin enkelhet, handlet den om å forene kompetanse, kunnskap, undervisningsfelt og materiell i et samarbeid mellom skolene, NLS og driftsselskapet for kommunens basseng. Samtlige elever som skal ha svømming innendørs, ble planlagt å delta ute i løpet av to uker. All undervisning i bassenget, ble flyttet ut i naturen med de samme skoletimer og busser som vanligvis går til bassenget. Noe som på en oversiktlig måte også muliggjorde annen aktivitet i bassenget. Lærerne fikk samtidig tilbud om kompetansehevingskurs på én dag i tiden før undervisning.
Som selvsagt ble gjennomført utendørs, tilpasset samme oppsett som til elevene. For rektorene ble det en jobb med å melde lærerne på kurs, informere om planen og sørge for at foreldre og elever ble kjent med opplegget og forberedt.
Utfordringer
Det var forventet en del utfordringer og fordommer. Og en del ble det. Blir man ikke syk? Må man ikke ha tørrdrakt? Er det trygt? Hvordan skal de skifte? De fleste bekymringer løser seg heldigvis raskt. I all hovedsak fordi lærerne hadde tatt utfordringen, var motiverte og særdeles dyktige. Mange gikk selv ut med ullundertøy og inspirerte som gode rollemodeller. Andre forklarte og heiet på elevene. I all hovedsak fikk vi en god flyt. Selv om, eller kanskje fordi, temperaturen i vannet lå like over eller under 10oC.
Den største utfordringen for mange, var terskelen for å ta valget. Et valg om å møte, om å delta på land, om å hoppe i det. Av de som gikk i vannet, var vanntilvenning og møtet med kuldesjokk en følelse som kunne høres og sees tydelig. Noen mestret det umiddelbart, andre behøvde et par minutter. Men alle deltok på egne premisser og med like vilkår. Mange erfarte å mestre kulde, samt å kunne mer enn man tror. Samtlige lærte fort at svømming ute har sine begrensninger, både for hvor langt og hvor lenge. Ikke minst lærte de å gjenvinne kroppstemperatur med bevegelse på land og ved å tørke seg og skifte.
Store ambisjoner og muligheter må følges opp. Derfor ble alle tenkelige detaljer i planen forsøkt håndtert på forhånd. Ikke minst ved risikovurdering og forbedringer gjennom lærerkursene.
Comentarios