
Førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved NTNU dykket på Phi Phi-øyene i Thailand da den dødelige tsunami-bølgen traff land i 2004.
NEDERLAND (Oslo): – Det var veldig mange drukninger og døde mennesker på øya sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme (51) ved NTNU til Livredderen.
Førstelektoren var ute på dykkertur da tsunami-bølgen skyllet over vannflaten og drepte totalt 228.000 mennesker.
BACKPACKER I THAILAND
Den 36-årige rørosingen Egil Galaaen Gjølme var på backpacker-tur på den idylliske øygruppen Phi Phi-øynene i Thailandi 2004. Han har alltid vært glad i vann og nøt en velfortjent dykkerferie i landet med alle smilene og fantastisk natur.
– Da vi kom opp fra det første dykket skjønte vi at noe var galt. Vannet var hvitt og det var sterke strømmer, men kapteinen ville ikke fortelle oss hva som skjedde, sier Gjølme 15 år etter hendelsen. Han fikk oss opp av vannet og styrte båten mot dypere vann uten å forklare.
Kapteinen holdt tilbake info for å ikke skape panikk. I etterkant viste det seg at de andre dykke-gjestene på båten hadde barna sine lekende på stranden mens foreldrene tok seg et dykk. Det tok timesvis før vi kom oss på land, og jeg tenker ofte på hvordan det gikk med de som hadde barn på stranda.

SOVER IKKE PÅ STRANDEN
Galaaen Gjølme har reist mye, og ofte har han sovet direkte på stranden, men dette ble det brått slutt på. Jeg sover ikke på stranden lengre - jeg følger med, sier han og legger til at opplevelsen trolig vil bo i hans sinn for resten av livet. Å se så mange druknede mennesker fester seg på netthinnen. Tsunamien i 2004 er den største og mest dødelige naturkatastrofe noensinne. 84 nordmenn omkom under tsunamien, blant dem 26 barn under 18 år. 34 mennesker omkom på hotellet der Gjølme bodde, og jeg var sånn sett heldig som var ute på havet da bølgen kom.
– Jeg er i etterkant blitt veldig oppmerksom på farer ved vann og mye av min motivasjon for å jobbe med drukningsforebyggende arbeid kommer fra denne opplevelsen. Jeg har dessuten mistet noen padlekompiser på elva, samt berget andre som har holdt på å drukne sier han til Livredderen.
DRUKNINGSFOREBYGGENDE ARBEID
Opplevelsen har satt sine spor i akademikeren og i dag har han en del tanker om hvordan druknings-forebyggende skal best mulig gjennomføres.
– Det drukningsforebyggende arbeidet er avgjørende for å redde liv, sier han og legger til at i Norge må kunnskapen forankres i læreplanen.
– Alle er innom skolen og det å kunne svømme og berge seg selv og andre er samfunnsnyttig kompetanse, sier han og innleder et samarbeid med Norges Livredningsselskap.