Om NLS: Historie

Høye drukningstall
På slutten av 1800-tallet og ved overgangen til 1900 forekom det skremmende store
drukningstall, rundt 6-800 mennesker omkom årlig. Mye av årsaken lå i mangelfulle
svømmeferdigheter.
De olympiske leker ble reetablert i 1896. Svømming var konkurransegren i OL fra første
stund av, og sporten var i kraftig vekst internasjonalt og på vei inn her i landet. Nabo
og unionspartner Sverige var allerede da ei sportslig stormakt. Norge sto midt oppe i
løsrivinga fra Sverige og var klar for å vise seg fram med egne idrettsutøvere, kunst-
og kulturpersoner. Samtidig var det ei grotid for nye idrettsforeninger.
Norges Livredningsselskap ble stiftet den 6. juli 1906, som «… et selskap til fremme av
svømme- og livredningssaken i vårt land.»

Oppvisning 19. august 1906
Allerede den 19. august 1906 holdt Selskapet en oppvisning på Bygdønes Bad, hvor
H.M. Kongen, H.M. Dronningen og kronprins Olav var til stede. Det var flere tusen
tilskuere.
Aftenposten skriver om dette stevne bl.a.:
«Denne sport stiledes vi igaard øye til øye med paa
Bygdønæs. Kristiania kreds for svømming og livredning
havde her en smuk start. Vi fik se svømningens facader
– dens smukke og effektfulle paradeøvelser! Men vi tror
og haaber at det bag denne vakre facade skjuler seg et
solid og sterkt interesseret arbeide for at vække sansen
for svømning og livredning. (…)

Paa Bygdenæs rungede det formelig af begeistring.
Etablissementet var sort av mennesker – ja under bade-
bryggen hørte man kraftige hurraer, fra taalmodige,
dristige sjæle, der forsagede alle bekvemmeligheder for
at kunne se godt.

Og saa begyndte opvisningen. De agerende vandrede frem
og tilbage i sine badekapper. Bag ruderne i badehuset
anede man de smukke damer, der sidst af alle skulde træde
vandet for publikums øine. En vældig fontene. Det sprutede
lang vei. Det var den første mand som stupte udover.

Og saa kom alle de unge svømmere i hurtig rækkefølge. De unge legemer bøide sig i lange
svingninger, – det var en lyst og glæde at se paa. (…)

Da damerne traadte frem, var spændingen stor. Deres paaklædning var ulastelig klædelig.
De trippede lidt ængstelig om til at begynde med, men de var ikke mer end kommen ud i det
vaade element, før lampefeberen forlod dem. Med udslaaet haar styrtede de seg i vandet –
de var som havfruer at skue i sin iver og dristighed.»