28.04.08 Nytt rundskriv - Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen

Norges Livredningsselskaop vil behørlig presentere innholdet og eventuelle konsekvenser på kommende instruktørsamling til høsten.  NLS forventer at alle instruktører som er involvert i skolesvømmingen stiller på samlingen slik at man kan forlenge sin autorisasjon.

Administrasjonen v/Generalsekretær

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen (UDir)

Postboks 2924 Tøyen, 0608 OSLO

Kolstadgata 1, Oslo

Britveien 4, Molde

Parkgata 36, Hamar

+47 23 30 12 00

+47 23 30 12 99

post@utdanningsdirektoratet.no

www.utdanningsdirektoratet.no

Skoleeier skal ha klare krav og retningslinjer for skolenes svømmeopplæring slik at

risikoen for ulykker og andre uheldige episoder blir så liten som mulig. Dette rundskrivet

erstatter Kunnskapsdepartementets rundskriv F-30/92 (ikke gjeldende) og bygger videre

på kravene og retningslinjene som fremkom i dette.

Dette rundskrivet omhandler sikkerhetsmessige sider ved svømme- og

livredningsopplæringen og hva skoleeier bør gjøre for at denne skal være forsvarlig.

Rundskrivet skiller mellom svømme- og livredningsopplæring innendørs og svømme- og

livredningsopplæring utendørs, samt bading. Bakgrunnen for dette er at forholdene

innendørs og utendørs er ulike, noe som fører til ulike forsvarlighetskrav. I alle tilfelle er

det viktig at skolene har tenkt nøye gjennom og planlagt aktiviteten på en slik måte at

den er forsvarlig, og risikoen for at en ulykke skal skje er så liten som mulig. Det er også

viktig at skolene har en plan for hva som skal gjøres dersom noe uforutsett skulle skje.

Utdanningsdirektoratet er kjent med at svømme- og livredningsopplæringen også kan

foregå utendørs, og oppmuntrer til dette. I denne forbindelse er det viktig at den som

har tilsynet er oppmerksom på at risikoen for ulykker vil være enda større utendørs enn i

innendørs svømme- og badeanlegg, blant annet siden omgivelsene er vanskeligere

kontrollerbare. Forholdene vil ha konsekvenser for hva som regnes som forsvarlig. Dette

rundskrivet inneholder anbefalte minimumskrav. Skoleeier kan velge å ha enda strengere

krav.

Det er viktig at barn blir trygge i sjø og vann, og oppøver nødvendige

svømmeferdighetene for dette. Skolens svømme- og livredningsopplæring spiller en

viktig rolle i denne forbindelse. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det inntatt

kompetansemål om svømme- og livredningsopplæring. Skoleeier plikter å gi elevene

svømme- og livredningsopplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1. I kroppsøving er

det kompetansemål etter 4. årstrinn, 7. årstrinn og etter 10. årstrinn. Det finnes også

relevante kompetansemål i andre fag som naturfag.

Når skoleeier gjennomfører svømme- og livredningsopplæring reises en del særlige

problemstillinger i tilknytning til sikkerhet og skoleeiers ansvar. Utgangspunktet for

svømmeopplæringen er at den skal være forsvarlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 12-

1. § 12- 1 bokstav a og b inneholder reguleringene skolene plikter å forholde seg til i

forhold til svømme- og livredningsopplæringen. I bokstav a fremgår det generelle

forsvarlighetskravet, mens bokstav b presiserer forsvarlighetskravet noe nærmere for

svømming og bading i grunnskoleopplæringen. Her fremgår minstekravene til tilsyn som

skoleeier plikter å ha når svømmeopplæringen gjennomføres. Paragraf § 12-1 bokstav a

og b lyder:

”a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis være

forsvarlig i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje.

b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal

det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa

skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen

tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke

til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når

omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. For vidaregåande skole gjeld her berre

det generelle kravet om tryggleik, slik det er formulert i bokstav a.”

Det vil være et avgjørende punkt i en eventuell erstatningssak etter en ulykke om

eleven/elevene har blitt forsvarlig sikret og at gjeldende regelverk er fulgt. Dette

rundskrivet gir skoleeier og skolene veiledning i forhold til hva som ligger i

forsvarlighetskravet i § 12-1. Det er skoleeier som har ansvar for at svømme- og

livredningsopplæringen er i tråd med forsvarlighetskravene i § 12-1, jf. opplæringsloven

§ 13-10. Det innebærer at det er kommunen som skoleeier som har ansvar for

sikkerhetstiltak ved svømmeopplæringen i skolen, jf. opplæringsloven § 13-1.

Det gjøres oppmerksom på at kravene i § 12-1 også gjelder for SFO jf. § 12-1 bokstav e.

Når skolene skal gjennomføre svømme- og livredningsopplæring i svømmehall er det

viktig at opplæringen tilpasses forholdene og elevenes ferdighetsnivå. Miljøet i en

svømmehall er tydelig definert, og den eller de som har ansvar for tilsyn må være kjent

med dette. Dessuten vil elevene ha ulike ferdighetsnivå og noen elever er mindre

svømmedyktige enn andre. Forsvarlighetskravet må stå i forhold til elevene og

fasilitetene.

Den som er ansvarlig for svømme- og livredningsopplæringen for gruppen må ut fra

elevenes ferdigheter og størrelsen på bassenget vurdere hvor mange elever det er

forsvarlig å ha i bassenget samtidig. Under svømme- og livredningsopplæring skal det

være kontinuerlig tilsyn med elevene og med overflaten og bunnen av bassenget.

Ved begynneropplæring skal det alltid være minst 2 tilsynspersoner til stede. Dersom

gruppen er større enn 15 elever, skal tilsynet økes med en voksen tilsynsperson for hver

påbegynt gruppe med 15. jf. § 12-1 bokstav b.

Når elevene er svømmedyktige, og det ellers ikke er spesielle problem med opplæringen i

den aktuelle gruppen, kan en tilsynspersonen ha både undervisning og tilsyn med inntil

15 elever.

Når det er forhold som gjør opplæringen særlig vanskelig og/eller setter sikkerheten i

fare, skal tilsynet styrkes. Det kan eksempelvis være elever som trenger særskilt

tilrettelegging og ekstra tilsyn, for eksempel elever med vannskrekk, epilepsi, nedsatt

funksjonsevne, elever som viser utagerende atferd eller elever som det av andre grunner

må tas særlige hensyn til. Da kan det være aktuelt å ha med assistenter, se 4.2.

Assistentene kommer i tillegg til personer som har tilsyn og kan ikke erstatte disse.

Den som har tilsyn må ha fylt 18 år, og fylle kravene til ferdigheter i svømming og

livredning som følger av dette rundskrivet.

Læreren/instruktøren må kunne undervise i svømming og livredning og utføre livredning i

praksis i den svømmehallen der vedkommende underviser. Tilsynet må kunne dykke ned

til bunnen i den dypeste delen av bassenget og kunne hente opp en ting som i

størrelsesorden og tyngde tilsvarer en elev. Tilsynet må også beherske hjerte-lungeredning

(HLR).

Tilsynet må ha kunnskap om alarmplanen og ordensreglementet/sikkerhetsinstruksen for

svømmehallen. Det er også viktig at tilsynet kjenner de grunnleggende sikkerhetsreglene

for å forebygge ulykker, som for eksempel ikke løpe på bassengkanten, kun tillatt å

hoppe eller stupe på anviste steder, merking av dypt og grunt vann.

For å styrke tilsynet kan skolen også ha med assistenter. Assistentene vil være ekstra

tilsyn utover det anbefalte i dette rundskrivet og skal bistå de/den som har

hovedtilsynet. Det stilles ikke krav om årlig livredningskurs for assistenter, men det er en

klar fordel om disse også har årlige kurs. Assistentene må være svømmedyktige og

kjenne alarmplanen. Det vil ikke være tilstrekkelig tilsyn dersom det bare er personer

med den kompetansen som kreves for assistenter.

Det er viktig at ferdigheter i livredning holdes ved like. Det må være årlige kontroll- og

oppfriskningskurs. En slik kontroll bør prøve å kombinere oppfrisking av svømme- og

livredningsaktiviteter og utveksling av erfaringer fra undervisning, kurs, osv.

Oppfriskingen skal bestå av en gjennomgang av ulike ferdigheter som er viktige for å

sikre forsvarlig svømme- og livredningsopplæring, blant annet egnet bruk av forlenget

arm, livreddende førstehjelp og grunnleggende sikkerhetsregler. I tillegg skal det være

en praktisk prøve som alle som skal ha tilsyn med svømmeopplæring må bestå. Den

praktiske prøven skal teste den enkeltes evne til å utføre livredning. For forslag til

kompetansebevis se vedlegg 1.

Rektor har ansvar for at personer som skal ha tilsyn med svømme- og

livredningsopplæringen gjennomfører det årlige kontroll – og oppfriskningskurset.

Kursene kan legges til halv eller hel planleggingsdag eller et annet tidspunkt som passer

skolen bedre.

Til å kontrollere den årlige prøven bør en benytte en person som kan dokumentere

instruktørkompetanse i svømme- og livredningsopplæring. Kontrolløren bør ha formelt

godkjent kompetanse fra enten høgskole, Norges Livredningsselskap, Norges

Svømmeforbund eller annen relevant institusjon (for eksempel helsepersonell).

Ved all svømme- og livredningsopplæring skal det foreligge en alarmplan. En alarmplan

er en detaljert handlingsplan som kort og klart forteller hva som skal gjøres fra alarmen

går, det vil si fra det tidspunkt det oppdages at noen er i fare, til redningsaksjonen er

utført og situasjonen avklart. Skoleeier er ansvarlig for at en slik plan finnes og er kjent

blant de som har tilsyn eller assisterer tilsynet.

Hovedmålet med alarmplanen er å gjøre en redning mest mulig effektiv. Den skal være

enkel, og samtidig regulere hvordan man skal forholde seg i en kompleks situasjon på en

best mulig måte. Alarmplanen må tilpasses lokale forhold. Alarmplanen skal være

plassert lett synlig.

Viktige punkter i forhold til alarmplanen er:

1. De som står for opplæringen (undervisning og tilsyn), må kunne alarmplanen. De

må raskt og riktig kunne utføre en redningsaksjon.

2. En må raskt og lett kunne nå telefon i/fra svømmehallen.

3. Man skal på forhånd sørge for at de nødvendige redningsmidler er tilgjengelige,

som redningsstang, redningsline eller livbøye, og en båre. Disse må være klare til

bruk.

4. Det bør være øvelse i bruk av alarmplanen ved starten av hvert skoleår.

For forslag til alarmplan se vedlegg 2.

Utemiljøet i, på og ved vann er i motsetning til i en svømmehall, alt annet enn tydelig

definert. Kaldt vann, store områder, strøm, vind, redusert sikt i vann, uren bunn,

brennmaneter og så videre gjør forholdene vanskeligere å kontrollere og stiller store krav

til den som har tilsyn med aktiviteten. Det er viktig at den som har tilsynet har planlagt

hvordan det kan sikres at aktiviteten gjennomføres på en forsvarlig måte. Det er viktig å

ta hensyn til elevenes ferdighetsnivå og tilpasse aktivitetene til elevgruppen.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at det innhentes skriftlig samtykke fra foresatte før

bading kan skje.

Den som har tilsynet må velge badeplass slik at tilsynet og sikkerheten til alle elevene

blir best mulig. Badeområdet må være avgrenset og tydelig definert. Hovedansvarlig

lærer må på forhånd ha gjort seg kjent med området, og mulige faremomenter i området

som for eksempel for dypt eller for grunt vann, steder hvor det er vanskelig eller farlig å

gå i land eller lett eller farlig å falle uti.

Sikkerhetsvurderingen har til hensikt å tydeliggjøre tiltak som kan minimere risiko ved å

sette grenser og kriterier for det man skal gjøre. Dette kan dreie seg om å påby bruk av

vest eller andre flytemidler når man er i aktiviteter på dypt vann, til å sette begrensinger

i hvor langt ut man kan gå, hvor man kan stupe, hvor man ikke skal gå eller hvor mange

som kan være i vannet av gangen m.v. Retningslinjer for atferd vil være viktige for å

redusere risikoen for ulykker.

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen

Er det en stor gruppe, kan den beste løsningen være å dele elevene i mindre grupper. Da

bør minst to ha tilsyn med de som er i vannet, og en med de som har aktiviteter på land.

Antall personer som har tilsyn vil avhenge av gruppens størrelse. Den som har tilsynet

må vurdere hvor mange elever det er forsvarlig å ha i vannet samtidig.

Ved all aktivitet på, i eller ved vann skal det være forsvarlig tilsyn, og da med spesielt

fokus på de steder det kan oppstå farlige situasjoner. Det bør alltid være minst to voksne

til stede. De som har tilsyn skal ha rutiner for hvordan fordele og koordinere de

forskjellige tilsynsoppgavene.

Den som skal ha tilsyn må være over 18 år og fylle kravene til livredningskompetanse for

den som har tilsyn. Den som har tilsynet må kjenne alarmplanen og kunne bruke de

tilgjengelige redningsmidlene, ha ferdigheter i forsvarlig og effektiv assistanse og

redning. Dette innebærer også å ha med mobiltelefon. Denne telefonen må ha dekning

og oppbevares på et tørt sted. Personer som har tilsyn skal også vite hva de skal være

spesielt oppmerksomme på. Det kan være tegn og signaler på at noen får problemer, at

noen beveger seg mot farlige områder, prøver seg på noe som kan være farlig osv.

Den som skal ha tilsyn skal ha en bekledning som er egnet for en eventuell

redningsaksjon..

Når det er forhold som setter ekstra krav til tilsyn, skal bemanningen styrkes, se også

pkt. 4.1. Det kan være elever som trenger spesiell hjelp og oppfølging eller andre

forhold.

Det må settes like strenge krav til de som har tilsynet under bading og svømme- og

livredningsopplæring utendørs, blant annet til livredningskompetansen, som ved

innendørs svømme- og livredningsopplæring. Dette gjelder også for kravene til årlig

kontroll og oppfrisking ved livredningskurs. Alle som har tilsyn må kunne utføre

livredning der opplæringen eller badingen skal skje. Hovedansvarlig lærer har

hovedansvaret for hele turen, også for eventuell bading, og vedkommende skal ha den

nødvendige livredningskompetanse. For mer om krav til kompetanse se punkt 4.2 og 4.3.

Det vil også for skoleeier/skoler være mulig å ha en særskilt årlig prøve tilpasset

utendørs svømme- og livredningsopplæring. For de skoleeiere/skoler som ønsker dette

har Norges Livredningsselskap og Norges Svømmeforbund sagt seg villige til å bidra.

Høgskoler kan også kontaktes.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at også ved bading og aktiviteter utendørs foreligger en

alarmplan. En slik plan vil være like viktig for utendørs svømme- og livredningsopplæring

som innendørs. Skoleeier er ansvarlig for at en slik alarmplan finnes og er kjent blant de

som har tilsyn eller assisterer tilsynet. De som har tilsynet skal ha god kjennskap til

denne og ved behov kunne gjennomføre en rask og effektiv redningsaksjon. Det er viktig

at skolen tilpasser alarmplanen til utendørs bading, svømme- og livredningsopplæring og

til de lokale forholdene.

Hovedmålet med en alarmplan er å gjøre en redning mest mulig effektiv. Det er derfor

viktig at den er enkel, samtidig som den regulerer hvordan man skal forholde seg i en

kompleks situasjon på en best mulig måte.

Se vedlegg 2 for forslag til alarmplan.

Med vennlig hilsen

Erik Bolstad Pettersen Cathrine Børnes

divisjonsdirektør avdelingsdirektør

Rundskrivet er offentliggjort på Utdanningsdirektoratets hjemmeside